Det er lørdag.
Det snør og regner ute. Ja, snø i oktober, faktisk.
Da blir det innedag med en kopp god og varm te i hånden, og å være sofagris i dag og.
Som en muskelreflex åpnet jeg Youtube og klikket på den første videoen som dukket opp i feeden.
“Harry Styles & Thom Yorke | Musicians on Musicians.”
Interessant.
En times lang. Men en terapeutisk samtale om å være kreativ. Hmm, good stuff! Som i andre innlegg, her har jeg en oppsummering og høydepunkter. Så blir det sikkert litt alenetid med albumene til Harry og Thom etterpå. 🎧
Musicians on musicians
Samtalen mellom Harry Styles og Thom Yorke i Rolling Stones Musicians on Musicians .
Se samtalen på Youtube (åpnes i ny fane)
Oppsummering av videoen
I denne åpne og dype samtalen møtes to av musikkverdens mest innflytelsesrike artistikere på tvers generasjoner. De diskuterer hva det vil si å være kreativ, utfordringene ved å opprettholde kunstnerisk integritet i møte med enorm suksess og kommersielt press, og hvordan de faktisk skriver og produserer musikk (både alene og i band). Samtalen kretser mye om viktigheten av å “møte opp” til det kreative arbeidet, omgå imposter syndrom, og å bevare en søkende, barnlig nysgjerrighet i kunsten.
Hovedperspektiver og høydepunkter
1. Å være kreativ og gjøre kreativt arbeid
- Gåing som kunstnerens perspektiv: Begge snakker om hvordan det å gå gatelangs i byen (i øyehøyde i stedet for å kjøre bil) holder dem knyttet til den virkelige verden og menneskelige erfaringer.
- Å møte opp og “surfing”-metaforen: Kreativitet handler om å møte opp, selv når det føles tørt. Harry sammenligner det med å surfe: Du må øve og være klar til bølgen kommer, for ellers klarer du ikke å ri den når den plutselig dukker opp.
- Imposter syndrom og perfeksjonisme: Thom påpeker at skaperprosessen ofte innebærer lange perioder med tvil og imposter syndrom. Suksess bringer med seg et ytre støynivå som føles kunstig, og kunsten blir en måte å stenge støyen ute på for å grave i det ekte, “grumsete” menneskelige livet.
- Beginner’s mind: De trekker frem prinsesippet om å beholde et “nybegynnerperspektiv” (beginner’s mind) og ikke falle i fellen der du prøver å gjenta en tidligere suksess (å “arbeide på bestilling”).
2. Å skrive og jobbe med musikk
- Låtskriving er naivt: Thom påpeker at god låtskriving ikke kan være for utspekulert eller “savvy”. De beste tingene bare skjer uten at man helt forstår hvorfor (som med Radioheads Pyramid Song).
- Tekster og redigering: Harry forteller om sin prosess med å overskrive tekster for deretter å koke dem ned til de tre versene eller ordene som treffer musikalsk best. Thom bruker ofte kasserte tekster i samarbeid med kunstneren Stanley Donwood for visuelle collager.
- Stemmen som instrument: Thom deler hvordan han etter Kid A begynte å behandle vokal som et instrument i seg selv (inspirert av Michael Stipe og folkemusikk), snarere enn bare en tradisjonell “gitar-og-sang”-fortelling.
- Alene vs. i band: Thom reflekterer over at det å jobbe alene går fort, men at det å ha et band eller produsenter (som Nigel Godrich) skaper en sunn friksjon som gjør at ideene filtreres og blir større enn summen av delene.
Gode sitater og historier (med tidstempler)
- Da de møttes for første gang i Roma: Harry forteller om da han så Thom på gaten i Roma iført en lue der det sto “acid”, mens han hørte på A Moon Shaped Pool på øretelefonene: [00:22]
- Da Thom skrev “A Wolf at the Door” under en tung periode: Thom forteller om kraften i å gå: [03:30]
- Michael Stipes verdifulle råd om å gi slipp på frykten: Thom deler rådet han fikk fra REMs vokalist i Stockholm: [04:36]
“If you don’t care, they don’t care. If you’re not looking, they’re not looking.”
- Om surfemetaforen for å fange ideer: Harry forklarer hvordan inspirasjon krever forberedelse: [13:36]
- Viktigheten av nybegynnerens sinn: Thom refererer til Suzuki-boken om å starte med blanke ark: [57:22]
Se hele samtalen her:
